Pluralistisk naturalisme
Mens ontologi og objektiv naturalisme er et forsøk på å bestemme ett bestemt begrepssett som legitimeres gjennom virkelighetens beskaffenhet, er subjektnaturalismen i sitt vesen pluralistisk. Den postulerer ingen øverste appellinstans som kan løse konfliktene som oppstår mellom forskjellige vokabularer – mellom humanistiske verdier og vitenskapelige resultater. Nettopp derved setter den slike konflikter i et nyttig perspektiv: Motsetningen mellom vokabularer er ikke metafysisk eller ontologisk, men praktisk. Vi kan tenke flere tanker samtidig, men vi kan ikke handle på uforenlig vis. Derfor tvinges vi ofte til å velge, ikke mellom sannhet og usannhet, men hvilke sannheter, hvilke begreper, hvilke vokabularer – altså hvilke interesser – vi skal gi handlingsledende status. Det er her Rortys kritikk av objektivitet har sin egentlige brodd. Der interesser eller verdier kolliderer, i form av beskrivelser forankret i forskjellige vokabularer, koker konfliktene sjelden ned til uenighet om hva som er fakta, men til strid om hvilke fakta som skal få avgjørende betydning for våre valg. Både i vitenskap og politikk, blir valgene dermed et spørsmål om praksis, og gode, pragmatiske avveininger, snarere enn jakten på den ene gode, helhetlige løsningen.
Klokken nærmer seg *på tide å gi seg for dagen for nå gidder jeg f**n ikke mer*, og ovenfor har jeg vært så vennlig å dele av meg noe av det siste jeg leser før jeg tar min avsluttende eksamen som vgs elev. Følelsen er litt sånn blandet, jeg gleder meg og jeg gruer meg. Gleder meg til å bli ferdig, og gruer meg som vanlig for å ikke prestere. Igjen.
7 år har gått siden jeg begynte på fyllingsdalen, som ivrig musikk, dans og drama elev. 7 år. Det er den tiden jeg har brukt på å gjennomføre det andre bruker 3 år på. Men, tross alt som har vært, er jeg endelig komt meg gjennom. For en forandring vi har gjennomgått! Jeg feirer snart min 23de bursdag. For 3 år siden feiret jeg bursdagen min i en sykehusseng, delvis uvitende om at det i hele tatt var bursdag vi feiret. Og her sitter jeg nå. Snart ferdig fullført med det som en gang i tiden var noe som lå langt langt foran meg. Tror kanskje ikke mange forstår hvor stor dagen i morgen sånn sett egentlig er, ikke jeg selv en gang. Det er et bevis på at det er mulig. Og det er et bevis på alle mulighetene jeg enda har. For jeg er på ingen måte ferdig enda:)
Dette er vel så mye en påminnelse til meg selv. Hvor jeg har vært, og hvor jeg er. Bildene over oppsummerer min 7årige skolegang. Det oppsummerer en hverdag som akkurat nå er utrolig fjern. Det oppsummerer et kapittel i mitt liv som jeg til tross alt som har vært, ikke ville vært foruten.
Dette er jeanett 2010. Jeg har nådd lengre enn langt, og hvem hadde sett for seg hverdagen slik den er nå for 4 år siden? Vi har fremdeles stunder av det som er over, men størstedelen av tiden, er tilværelsen en helt annen. Det stemmer at ting ordner seg. Man kan likevel ikke vite hva som kommer i framtiden, så akkurat nå har jeg tenkt å nyte livet, glede meg over tilværelsen og være evig takknemlig for hver dag jeg får:D
Og i det innlegget nå blir oppdatert, er jeg FERDIG med eksamen, jeg er overlykkelig, og selvom regnet øser ned er livet fantastisk!
