Lovlig seint kanskje? Verden sover mens jeg..sitter lys våken i sengen og unnskylder meg med særs viktige samtaler på facebook? Med særs vitkige personer jeg snakker med hver dag? Noen ganger lurer jeg på hvordan man får samtalen til å gå rundt..når man prater sammen..mye. Tenke seg et ektepar som har vært gift i 60 år,og fremdeles har noe å prate om hver dag rundt middagsbordet? Som fremdeles viser nye sider av seg selv,og aldri slutter å overraske? Vi har mye i oss tydeligvis. Kanskje vi bare trenger rette personen til å få det fram? Vel,jeg er enda ung. Og jeg er sprekkfull av samtaler jeg enda ikke har hatt, hvis jeg nå skal quote´e selma fra filmen ikke naken. Som forøvrig er en barnefilm,ikke la dere lure av tittelen. Så jeg trenger ikke tenke så mye på dette med rette personer. Jeg har bare mye jeg skulle ha sagt. Mye å meddele . Mye å lære, men forhåpentligvis også mye å lære bort. Bare ved å skrive noen linjer her,har jeg allerede klart å vri innlegget inn på en filosofisk retning, der konklusjonen må bli noe sånt som….?

God natt:)